Hverdagen for Hennumkroken`s folk og dyr

   Jeg rusler omkring, og dagene de går faktisk ganske fort ! Uke 2 av permisjonen er snart historie og til helgen er det en uke igjen til den berømmelige terminen. Denne uken har det skjedd endringer i hvordan ting føles, så det nærmer seg vel  Kan bli greit å få det unnagjort, samtidig som det er veldig deilig å være alene hjemme hele dagen og bare tenke på seg selv...og hundedamen da selvfølgelig. Hun er jo min skygge og alltid i hælene mine. Til i begynnelsen av uka har jeg hatt mine daglige turer med henne, men nå tror jeg det er stopp Igår hadde jeg planer om 1 times runden og kløven var på.Siden jeg går noe tregt for tiden så får hun ihvertfall litt mer trening om hun bærer litt. Vi kom ikke lengre enn under halvveis da det føltes alt annet enn godt å bevege seg, så det ble å finne raskeste vei hjem. Så det var det, men turer blir det på Dukken Itillegg  til mine små rusleturer har Steinar hver dag tatt henne med på "ordentlige" lufteturer, enten det har vært på ski eller beina. Nå er vi så langt uti skisesongen at til og med han som løypekjører labber innover skauen i de minst trafikkerte løypene PÅ BENA MED HUND .  Ellers så skjer det lite her på gården for tiden. Vi tar en dag av gangen for  å si det sånn. Kan jo aldri være sikker på når noe skjer. Det eneste som er sikkert er at jeg har fått helt vaske/ryddemani Skal liksom ha alt strøkent når jeg reiser av sted , så det blir ordnet litt her og der hver dag.. Idag følte jeg meg i så fin form igjen at veslebilen fikk en omgang med såpe og høytrykkspyler.Etterpå var det bikkja som fikk sjampovask...igjen. Når jeg kommer tilbake med småkrypet, så kan det jo være greit å ikke tenke på at man har skitten hund iallefall Finner på noe nytt som skulle vært gjort eller skaffet hver dag, men alt i alt , så er jeg vel nå klar til å få drektigheten overstått. "Alle" sier at fødsel nummer to går så mye fortere og greiere enn nummer en...det er greit det, men ungen skal ut og uansett hvor fort og greit: det er et helvete.  Tilslutt et bilde som ikke har noe med noe her å gjøre. Bare fant det når jeg ryddet litt i mappene mine. Det er av meg og min stolte ganger for ca 12 år siden eller noe slikt. Tatt på vei til skogtur i full westernmundur. Gampen lever fortsatt i beste velgående i mitt eie, dog uten nøtter, han har gjort sitt i avelen. Etter at Vegard, gårdsbestyreren, ble født har hesten bodd på gården hos foreldrene mine hvor han deler stall med 4 andre dølagamper.

Den gang mor var ung og hesten var hingst

   Første uke av permisjonen er faktisk alt over  Jeg har nå fått roet litt ned og har fått unnagjort alt som skulle vært gjort...tror jeg da. Dermed er det nå bare å vente og vente og vente..... De siste kveldene har vært betraktelig bedre enn de foregående, da "alt skulle gjøres". Om morgenen føler man seg fin og setter igang med masse prosjekter.På mandag var jeg jo veldig fornøyd med dagen, men jeg fikk smellen på kvelden som vanlig.... Vondt og stiv i hele kroppen og eneste forholdsvis ok tv stilling var på kne på en kjøkkenstol med overkroppen hvilende over kjøkkenbordet Høres ikke bra ut, og det var det nok sikkert ikke heller. Som regel blir jeg bra igjen over nattta, men jeg kjente for hver dasstur (ja, jeg går og skvetter 2-3 ganger pr natt..) at alt var like gærent... Tirsdagen startet ikke så bra, men det gikk seg til etterhvert som jeg fikk gått litt. Dermed så var det en tur på Liertoppen Noen ganger er det masse småting man trenger og da er kjøpesenter stedet, der er det meste. Denne gangen var det alt fra limestift ( en ung herremann har visst "lånt "den jeg hadde. Sporløst borte...) til kattesand ( den samme herremannen hjalp meg jo så fint med støvsugingen en tid tilbake ) Siden  så har jeg ikke hatt noe spesielt fore, og har dermed ingen større plager enn tilstanden tilsier...Onsdag fant jeg frem siste sesong av McLeods døtre som jeg har hatt liggende i flere måneder uten å få sett dem... det ble 6 episoder  i strekk, dvs 4, 5 timer før jeg fikk slått av og ut i finværet med hundedamen. Torsdag ble det "bare" 5, , men jeg er godt igang igjen....Idag har jeg ikke rukket å se noe, da dagen startet med at jeg nesten forsov meg til legetimen og siden har det gått slag i slag..

 Nå er det helg igjen og jeg vet ikke hva vi finner på

En kjekk, hjelpsom kar som liker seg i snøen

Ingen som tenker på at jeg kanskje vil ha en ny lekekamerat ;-)

   God aften mine venner, da var det litt tid for et lite innlegg igjen. Ikke at jeg har hatt det så travelt, snarere tvert imot,  men jeg har faktisk ikke hatt på pcen siden torsdag. For tiden så går jeg da altså hjemme. Imidten av forrige uke ble jeg sykemeldt og idag startet permisjonen. Ikkeno jobb før i slutten av januar 2011 Det kan virke veldig lenge til, men jeg vet at tiden kommer til å gå kjempefort. Nå så går jeg altså her og bare venter egentlig...har fått unna litt rengjøring. Tok et rom pr, dag forrige uke og er nå ferdig. Alt i eget tregt tempo, no stress og mange pauser.. Idag var det den ene bilen som ble tatt og bikkja som nå er ferdig med løpetiden fikk en omgang klipp, vask og føn. Det var så varmt og fint i solen  at tørkingen foregikk ute, og da gikk det unna på null komma niks iforhold til å stå i den triste vaskekjelleren. Nå er det bare godbilen igjen, så er jeg klar !!! Bør vel også snart finne ut hva som skal i bagen som skal være med når marerittet starter............

    Ellers lite å berette, kommer fort inn i vaner når man ikke skal på jobb. Står opp en gang mellom halv 9 og 9. Virker kanskje tidlig for noen, men i min verden så er det langt på dag... Så er det ut en tur med hundedamen for et toaletttilbud, og så inn for frokost til oss begge. Og der blir jeg sittende litt, for....etter å ha snakket om det i flere år, så har det nå blitt en realitet på kjøkkenet: TV. En snerten sak på 32 tommer plassert på veggen i et hjørne. Veldig deilig !! Spesielt når hovedtven ofte er okkupert med Playhouse Disney når adm.dir er hjemme/våken...

.

  En uke har gått, og det går trått....Jeg har nå kapitulert...så langt har jeg vært på jobb som normalt , men denne uken blir jeg hjemme og til helgen starter permisjonen.  Må nok bare innse at jeg ikke har noe i "manneverden" å gjøre nå  Vomma er sid, og ting går tungt. Begynte litt rengjøring igår,  det går tregt og hvilepausene er mange, men det som blir gjort er iallefall gjort..  Liker meg best i godstolen med lesestoff eller broderi, ordentlig rugestilling. Begynner å bli litt lei av alle som spør"hvor lenge har du igjen ?" Har nå begynt å svare" håper da jeg har noen år igjen å leve...."

  Ellers så er det lite nytt, damehunden var på topp i løpetiden før helgen, riktig så skrullete. Gikk omkring med blanke øyne, peste og var helt borte i knollen. Ute satt hun ved garasjen, om hun er redd for å bli reist i fra ellers så var det ihvertfall ille da.Vil  ut på tur, kanskje en bernermann som venter For hun tar ikke hva som helst nei ! Klart hadde det stått en staut kar på gården på den riktige "kom og ta meg dagen" så hadde det nok vært greit, men hunder som ikke er bernere kan likså godt   være noe annet. Svigers har en dunkerungkar stående ute oppe hos seg, men hun har omtrent ikke enset ham i det hele tatt. Men ellers så kan man jo lure litt på henne. Den gamle kattekastraten har blitt jokket på flere ganger, han er jo vettaskremt stakkars, skjønner ikke en dritt balleløs som han har vært i snart 11 år

  Vegard var litt pjuskas i begynnelsen av forrige uke, men nå har han fått opp farta igjen.  Full rulle  fra morgen til kveld, og med mange passende (og noen ganger upassende) kommentarer... Til meg sier han : Kom da snuppeluppa mi......